Denne fine vasen ble med hjem sist jeg stakk snuten innom Bolia. Den minner om &Tradisjon vasene (her) men er mye mer lommebokvennlig (spesielt siden den var på salg i tillegg!). Sammen med den lille vasen fra Linform og en gøyal skål som jeg fant på et av høstens loppemarkeder er bordet blitt litt nytt. Enkelt og greit. Nytt og gammelt og en liten dæsj av annerledes, akkurat slik jeg liker det.
Jeg er inne i en liten babyboble om dagen. Ikke min egen vel og merke men andres. Jeg har en venninne som er klar for å poppe, en annen som poppet for3 uker siden og en søster som poppet for to dager siden (jeg er blitt tante!). Jeg kjenner jeg blir like overveldet hver gang over disse små miraklene og så full av stolthet over disse mødrene. Etter at jeg fikk barn selv så kjenner jeg så godt på andres følelser. Kynnerne og kvalmen i svangerskapet, de latterlige plagene (som ingen hadde fortalt meg om på forhånd!) og alle bekymringene både før, under og etter svangerskapet. Å få barn er virkelig en stor påkjenning og en kjempebragd. I går fikk jeg snuse og stryke litt på min venninnes nyeste baby. Så liten og så helt perfekt!:)
Det har vært litt dårlig med blogging de siste dagene av den grunn at formen ikke har vært helt på topp. Og med laber form følger også lite inspirasjon. Men etter en helg med hvile og mye kos med vår lille gutt og våre fine, små nevøer er formen adskillig bedre. I går gjorde jeg noen endringer på hyttetegningene. Jeg veksler like fort mellom enorm glede over å få tegne drømmehytten og frustrasjon når jeg ikke får det til, men det er vel akkurat slik det skal være når man leker arkitekt?. Det er nesten uvirkelig at disse tegningen en gang kan bli virkelighet og titt og ofte dukker tankene opp om hvordan det vil være å trå på gulvet, å lage mat mens jeg ser ut over sjøen, å drikke vin foran peisen eller drikke morgenkaffe i en lun krok mens solen stå opp. Og når jeg tenker disse tankene så kjenner jeg på hvor fryktelig heldig vi er som har denne muligheten…
I sofaen har det kommet en ny pute, en dypgrønn hay pute i ull som jeg plukket opp på salg på sensommeren. Og med det entrer stuen høstsesongen. En passe liten endring som markerer sesongskifte og som er helt gjennomførbare når man har lite energi. Jeg håper dere har fine dager. Her har sommeren kommet tilbake og det er bare å nyte.
Ettermiddagslyset slik du bare ser det på sensommeren, helt i grensen mellom sommer og høst, når luften kjennes litt kvassere og du veksler annenhver dag mellom ullgenser og sandaler- eller av og til begge deler på en og samme tid. Jeg kan ikke si at det gjør noe, høsten er min absolutte favorittårstid. Jeg liker alt ved den, at de fine høstplaggene fylles i butikkene, at luften blir friskere, at fargene blir skarpere, at nøttene modnes på trærne, at vi er et hakk nærmere jul og at man kan tulle seg under et pledd og se en serie (gjerne alle episodene på en kveld) med god samvittighet. Jeg liker faktisk regnet og den sure vinden også- det betyr bare enda en god grunn til å kose seg inne. Så jeg nyter disse solstrålene og ønsker høsten velkommen.
Rødt mot blått har alltid vært en favoritt, men rødt mot eucalyptus blått er kanskje en like stor favoritt. Langt fra diskret men veldig gøy og en skikkelig energibombe! Hvorfor kjøre safe når det finnes sånne fargekomboer som dette? Farger som dette gjør bare noe med humøret.
Takk for at du titter innom, jeg håper du får en nydelig dag:)
Rødt og blått er en dristig og vågal fargekombinasjon og av en eller annen grunn blir jeg aldri lei av den! Når fargene brukes i flere nyanser og fargeforskjeller blir det hakket mer edgy. Og hvis man er hakket dristigere kan man bevege seg litt ut av fargene og over mot tilhørende farger, som rosa mot rødt og blågrønt mot blått. Hurra for farger!:)
De beste gavene er de du ikke venter og få, med ting du ikke visste fantes og heller ikke visste at du ønsket deg! Denne nydelige lille vasen fikk jeg for litt siden og jeg liker den så godt! Den har fått plass på kjøkkenbordet slik at den kan nytes under hvert eneste måltid. Og siden hver grøftekant er full av de vakreste vekster for tiden kan jeg ha friske blomster i den til enhver tid. Slike små ting gjør liksom en slitsom eller grå regnværsdag litt bedre.
Det er rydding og orden som er pri en hjemme for tiden. Jeg skjønner ikke hvordan vi har klart å samle opp så mye rot og skrot på så kort tid og nå gjelder det å kaste med hard hånd. Vi har alltid små og stor oppussingsprosjekter på gang noe som er kjempegøy men som også betyr at det alltid er rot en eller annen plass. Så målet denne sommeren må være å få litt orden. Jeg ble nylig gjort oppmerksom på den japanske ryddekunsten. Ikke at det er noe spesielt eller kontroversielt med denne metoden, den er faktisk veldig logisk. Du skal legge tingene du har foran deg, løfte opp en og en ting og spørre deg seg “gir det meg glede?” Er svaret ja, skal du beholde det. Er svaret nei, skal du kaste det (eller gi det bort). Etter å ha kvittet deg med gledesløse ting skal man kunne kjenne på en frihetsfølelse. Så årets rydding blir “tokimeku” som betyr gnist av glede. Jeg hater å rydde men dette gleder jeg meg faktisk litt til.
Det pågår en liten plantebonanza i stuen for tiden. Det er grønt ute- det er grønt inne. I helgen ble dette fikentreet plantet i en stor italiensk urtepotte (som for øvrig er fra Bergs potter). Håpet er at den skal trives så godt oppi der at den begynner å vokse. Og kanskje, kanskje vi kan gå inn i mørketiden med et stort tre og litt middelhavsstemning.
En av de viktigste accessoriene i interiøret synes jeg er grønne planter. Det er akkurat som om de grønne plantene myker opp og binder sammen det som er rundt og det blir hjemmekoselig med en gang. Jeg er kanskje mest av alt glad i de store plantene som gjør mye ut av seg og det var liksom ikke noen tvil om at jeg måtte ha dette banantreet da jeg oppdaget det tidligere i uken.
Jeg synes det er helt perfekt slik det er nå med sine store fine blader, men jeg kjenner at jeg kribler litt etter å plante det over i en større potte og se hvor stort det faktisk kan bli! På det høyeste er det nesten 5 meter under taket hos oss så rommet tåler fint et tre på 2-3 meter. Så hva sier dere? Skal jeg beholde det som det eller skal jeg la dette herlige banantreet vokse seg vilt og stort?:)
Jeg kjenner at jeg er helt fasinert over alt som blomstrer for tiden og på hver lille tur ser jeg meg om etter nye ting å ta med hjem. Og jeg ser ikke utelukkende etter de klassiske markblomstene, de er liksom pene men ikke spennende nok lengre. Store grønne strå, blader og grener er vel så dekorative og hakket mer interessante.
I regnværet på søndag dro vi til stranda og plukket skjell og snegler. Alt langs sjøkanten ble snudd og vendt på før vi begynte å snu og vende på trær og busker. Denne grenen er perfekt i den nye vasen og disse strandnellikene er kanskje min favoritt sommerblomst. De minner om sol og sommer og måkeskrik. Jeg plukket de med rot og det hele og til min overraskelse står de like fint etter tre dager på stuebordet. Det er med andre ord sommerfølelse både ute og inne for tiden.
