Det har vært litt dårlig med blogging de siste dagene av den grunn at formen ikke har vært helt på topp. Og med laber form følger også lite inspirasjon. Men etter en helg med hvile og mye kos med vår lille gutt og våre fine, små nevøer er formen adskillig bedre. I går gjorde jeg noen endringer på hyttetegningene. Jeg veksler like fort mellom enorm glede over å få tegne drømmehytten og frustrasjon når jeg ikke får det til, men det er vel akkurat slik det skal være når man leker arkitekt?. Det er nesten uvirkelig at disse tegningen en gang kan bli virkelighet og titt og ofte dukker tankene opp om hvordan det vil være å trå på gulvet, å lage mat mens jeg ser ut over sjøen, å drikke vin foran peisen eller drikke morgenkaffe i en lun krok mens solen stå opp. Og når jeg tenker disse tankene så kjenner jeg på hvor fryktelig heldig vi er som har denne muligheten…

I sofaen har det kommet en ny pute, en dypgrønn hay pute i ull som jeg plukket opp på salg på sensommeren. Og med det entrer stuen høstsesongen. En passe liten endring som markerer sesongskifte og som er helt gjennomførbare når man har lite energi. Jeg håper dere har fine dager. Her har sommeren kommet tilbake og det er bare å nyte.