Vannspeil i Bordeaux

Som areal/byplanlegger blir jeg litt nerdete når jeg er ute og reiser. Detaljer i bybildet som betyr noe spesielt og som gir byen det lille ekstra er jeg veldig opptatt av. Det er det ekstra som gjør byene til noe unikt. Det kan være historiske bygg eller steder, eller rett og slett historien i seg selv som gjør at folkene som bor der føler tilhørighet til byen sin. Det kan også være landskapselementer som overrasker og som skaper lek og samhold.

Eksempel på sistnevnte så jeg da jeg var på firmatur til Bordeaux i september. Midt i byen mellom elven og de historiske bygningene ligger verdens største vannspeil. Gjennom tynne stråler kommer vann ut over hele flaten. Det er ikke mer enn noen mm med vann men vannet skaper en ramme for noe annerledes. I tillegg til å være vakkert så er det et samlingspunkt for beboerne til lek og til avkjøling på varme dager.  Vannet skaper en mystisk damp og i skumringen ser dette helt spesielt ut.

Rett og slett veldig gøy og inspirerende.

Bilder fra pinterest

Detaljer i byrommet

Jeg liker godt detaljer i byrommet som er litt annerledes eller som er gitt litt ekstra omtanke. Disse bildene tok jeg ved bybanestoppet/Distriktspsykriatiske senter på Danmarksplass/ i går. Den levende grønne veggen har fått enn rekke vintergrønne vekster. Det skal sies at veggen har sett bedre dager. En del av veggmodulene har visnet og det kan virke som enkelte av plantene ikke har likt seg så godt. Danmarksplass er en av de mest trafikkerte kryssene i Norge så det er mulig forurensingen har virker inn?

 

High line park

I fjor sommer var jeg så heldig å få en hel uke i New York sammen med en god venninne. Det ble mye shopping og mye vin men det ble også mange parker. Hun er nemlig landskapsarkitekt og over gjennomsnittet opptatt av parker.

Vi kom frem sent om natta og da vi dro fra gardinene neste morgen oppdaget vi at vi så rett ut på High line park. Venninnen min ble helt vill av begeistring. Parken er bygget på et gammelt jernbanespor, over bakkeplan og mellom bygningene. Og måten de har utformet den med alle mulige typer beplantning, utkikkspunkt, vanninstallasjoner og sitteplasser er rett og slett imponerende. Å gå der er et fint avbrekk fra bylivet samtidig som du observerer byen på en veldig annerledes måte. Hvis du skal til New York bør du dra og se den, om du er parkinterressert eller ikke:)

Her er noen bilder fra turen:

Paley park

I sommer var jeg i New York med venninnen min som er landskapsarkitekt, det sier seg selv at vi måtte innom noen parker:) Og hun tok meg med til en park som jeg aldri hadde kommet på å oppsøke og som jeg aldri hadde klart å slumpe borti. Den er nemlig bortgjemt mellom to bygninger så du må vite hvor den er. Faktisk hadde vi problemer med å finne den selv om vi visste adressen og min venninne hadde vært der tre ganger før! Men den er absolutt verdt et besøk.

Parken er en såkalt “pocket park” som er en liten park som er åpen for offentligheten. De blir ofte etablert der det er trangt om plassen og er ikke ment for mye aktivitet, men mer en liten oase i byen hvor du kan sitte ned og slappe av.

Jeg ble så opptatt med å se meg omkring at jeg glemte å ta bilder men her er noen fra pinterest:

Dette er parken- den er ikke større enn 390². Parken ble tegnet av landskapsarkitektfirmaet Zion and Breen og har vært åpen siden 1967. Innerst er det etablert et kunstig fossefall som gjør at du hører (og får følelsen) av naturen og ikke av storbyen rundt.

Da vi var der satt det folk, som tydeligvis bodde på Manhatten, og tok seg en stille stund og leste en bok eller en avis.

Koselig, ikke sant?

Skal du til New York så vil jeg anbefale å ta en tur innom parken, den ligger like ved 5th Aveue- på 3 East, 53 street.