Spencer Tunick- Bodø

Den mye omdiskuterte nakenkunsten i Bodø resulterte i 12 kunstfotografier i høst. Kunstner Spencer Tunick reiser rundt i verden og isenesetter landskapsmotiver med nakne mennesker. Bildene er kraftfulle, vakre og mystiske og viser kropp på en helt annen måte enn vi er vant til i dagens samfunn. Bildene er stilt ut rundt i Bodø og kan ses frem til 21 oktober.

Fra nrk.no

Lekestove

Er du på utkikk etter god fotokunst bør du ta en kikk på lekestove. Marius Svaleng Andresen er en 28 år gammel frilandsfotograf som har en helt unik evne til å fange det vakre i det enkle. Her noen av verkene som kan kjøpes på nettsiden men om du vil se mer bør du ta en titt på Marius sin instagramprofil. Der er det bare scolle, like og nyte. 

God mandag! Håper du har en fin start på uken. 

Bilder lekestove 

Frédéric Forests vakre strek

Kunst trenger ikke være så mye, det må bare føles riktig. Jeg finner mye glede i den gode streken. Du vet, den streken som noen har og som gjør at hver eneste pennestrøk blir vakker? Den franske kunstneren Frédéric Forest har en slik strek. Verkene er kun trykt i 100 eksemplarer og med et slikt hjemme i stua kan du være sikker på at din vegg skiller seg fra naboens. Disse står på min ønskeliste akkurat nå.

bilder Grammatical-Paris

5 gode grunner til å velge kunst

For meg er kunst det absolutt viktigste når huset skal innredes. Det gir rommene karakter og personlighet og jeg synes bildene du velger gjenspeiler deg og ditt hjem. Og ved å ikke velge mainstream gjør du huset ditt unikt og til noe helt eget. Heng opp små eller store, foto, trykk, skisser eller oljemalerier, sammen i grupper eller hver for seg. Ved å velge kunst du liker kan du skape ditt helt egne utrykk. Her er 5 gode grunner til å velge kunst.


Bilder fra pinterest
 

 

Perfeksjon i det uperfekte

Jeg har flere ganger vært i Roma og har derfor sett (og latt meg imponere) av de store severdighetene som Colosseum, Trevi-fontenen, piazza navona og pantenon så det som spesielt fanget oppmerksomhetene min denne gangen var denne skulpturen. En skulptur fra antikken uten hode, armer og ben men likevel så uendelig vakker. Den står i Vatikanpalasset og skal visstnok ha vært en av Michelangelos største inspirasjonskilder. Kombinasjonene av det gode håndverket, anatomien i skulpturen og manglene ved den gjorde meg rett og slett målløs. For meg blir nemlig ting enda mer vakkert om det ikke er så polert, og perfeksjonen oppstår i krysningen mellom det perfekte og det uperfekte.  

 

Bildevegg

Noe av det jeg er mest fornøyd med hjemme er denne bildeveggen. Jeg liker hvordan bildene er hengt opp systematisk men likevel litt tilfeldig, men mest av alt liker jeg bildene i seg selv. Jeg har samlet de over flere år og jeg har håndplukket hver og en av de, de er ikke masseprodusert eller noe jeg har rasket med meg i forbifarten. For meg dreier interiør seg mye om dette- det å innrede med det som du liker og som gjenspeiler deg som person. Og så høres det kanskje ut som denne veggen bare gjenspeiler meg, men jeg spør (stort sett) mannen om hva han mener om et bilde før jeg kjøper det og de to nederste de kjøpte vi sammen på et antikvitetsmarked da vi giftet oss i Roma. Motivene er fra noe som ser ut som et filmsett fra 70-tallet og de har bare noe litt kult og quirky over seg. Litt 70-talls groove:)


 

Kunstverk i marmor

Å oppleve kunst er noe av det som gir meg størst glede, og når verkene fremkaller en følelse og en opplevelse gir de meg ekstra stor glede. Når verkene i tillegg er vakre får jeg lyst å ta de med hjem slik at jeg kan nyte de igjen og igjen. En av kunstnerne jeg nettopp har oppdaget er Ann Kristin Vangen, hun jobber med marmor og bronse og utarbeider mye av sitt arbeid i Italia. Det ligger så mye følelser i verkene hennes og og jeg er vilt begeistret!

I arbeidene sine jobber hun mye med mellomrommet mellom kropp og maskindeler. Former som er i skjæringspunktet mellom natur og det menneskeskapte. Assosiasjonen til det nakne, det ribbede og slitte gjør at verkene fremstår som litt brutale. Samtidig er formuttrykket og materialbruken så vakker at det brutale fremstår som noe vakkert.

Jeg kjenner at disse små verkene treffer fullstendig. Det er så tydelig at mye ligger skjult i hver linje, bue og form og jeg nyter synet av hver og en av de.

Kilde Ann Kristin Vangen

Bilder på veggen som betyr noe

På veggene rundt om i huset har vi alt fra fotografier, tegninger, litografier, plakater og akvareller. Jeg er kanskje i overkant “streng” til hva som får komme opp på veggene, men jeg føler det er et slags lerret som forteller hvem vi er. Det betyr ikke at bildene trenger å være kostbare eller fryktelig unike men de må gi meg noe (jeg sier meg fordi denne kampen har mannen min tapt, Liverpool-plakaten kommer ikke opp på veggen). Det kan være en assosiasjon til noe, som et godt minne, eller det kan ha en unik fargekomposisjon som gjør at jeg jubler litt inni meg hver gang jeg ser på det.

Jeg liker ikke så godt det som er massseprodusert eller som henger i alle hjem. Det betyr ikke at det ikke er fint, jeg synes bare det er noe lite kreativt ved det. Nå skal ikke jeg si at det aldri kommer inn i huset her, for føles det rett så føles det rett. Og det er egentlig det viktigste- at det føles rett. 

På veggen i biblioteket/lekekroken har jeg hengt fire pennetegninger signert Halvorsen. Disse har jeg tatt med hjemmefra og de har i alle år hengt i barndomshjemmet mitt. Det har tatt fem år med flytting av disse bildene fra hylle til hylle før jeg fant en egnet plass til de. Nå som de omsider er oppe skal de få henge der. Alle fire har motiver fra Bergen by, så i tillegg til å gi minner fra barndommen gir de også gode følelser for byen min. Nede ved den lille stolen har sønnen vår hengt opp et passfoto av seg selv. Hvorfor ikke? Det er hans krok:)

Og for dere som ikke har vært i Bergen. Det nederset bildet er av Paviljonen mellom Festplassen og Ole Bulls plass. Et must å besøke, spesielt når det blomstrer om våren og sommeren.


Mellom bildene har jeg hengt et postkort fra illums, bare fordi jeg liker det så godt, og innrammet i en gammel ramme har jeg i et kreativt øyeblikk prøvd meg på litt egenkomponert “kunst”. En liten miks av nytt, gammelt og gode vibber- noe som i grunnen oppsummerere måten jeg generelt liker å innrede på.
 

Designplakat Poul Kjærholm

I høst fortalte jeg dere om en plakat som jeg har prøvd å få tak i i årevis. Det gikk ikke ikke lange tiden før en trofast leser hadde funnet ut hvor den kunne oppdrives og fortalte meg om det. I følge henne kostet det henne ytterst lite men for meg betød det så mye! Jeg ble så rørt over at det går an å være så snill. Jeg bestilte plakaten det sekundet jeg fikk vite om den og jeg ble helt bergtatt fra det øyeblikket den ble hengt opp på den blå veggen.

Dette er en møbelplakat fra tidlig 80-tall av Poul Kjærholms loungstol og jeg elsker den dristige rødfargen som går fra rødoransje til dyp rødrosa. Så jeg vil bare takke denne snille leseren! Den gir meg glede hver eneste dag:)

 

Rune Werner Molnes

Endelig er helgen her! Med planleggingsdag i barnehagen tjuvstartet småen og jeg helgen med å sove lenge og spise frokost i pysjamas på sofaen. Altså, slike morgener skulle man hatt flere av! I morgen tenker jeg at jeg skal ta med min lille kafekompis ned til byen og introdusere han for det å gå på kunstgalleri. For meg er kunst viktig og selv om han bare er 3 år synes jeg det er gøy å vise han denne verden, spesielt siden han viser interesse også. Han er tross alt sin mors sønn:) 

Rune Werner Molnes åpner sin utstilling i Galleri Allmenningen i morgen og den gleder jeg meg til å se. Han tar de nydeligste landskapsfotografier og stemningen i bildene er nærmest utenomjordisk. Det er noe vakkert og poetisk i måten han fanger øyeblikkene på. Jeg kjenner at jeg liker spesielt godt bildene han har tatt av fraflyttede bygninger. Det er noe mystisk med disse og det er akkurat som om du kan kjenne suset av gammel historie.

Hvis du vil se flere av bildene som stilles ut kan du gjøre det her eller ta turen til Galleri Allmenning i morgen.


Bilder fra Galleri Allmenningen/Rune Werner Molnes