På veggene rundt om i huset har vi alt fra fotografier, tegninger, litografier, plakater og akvareller. Jeg er kanskje i overkant “streng” til hva som får komme opp på veggene, men jeg føler det er et slags lerret som forteller hvem vi er. Det betyr ikke at bildene trenger å være kostbare eller fryktelig unike men de må gi meg noe (jeg sier meg fordi denne kampen har mannen min tapt, Liverpool-plakaten kommer ikke opp på veggen). Det kan være en assosiasjon til noe, som et godt minne, eller det kan ha en unik fargekomposisjon som gjør at jeg jubler litt inni meg hver gang jeg ser på det.
Jeg liker ikke så godt det som er massseprodusert eller som henger i alle hjem. Det betyr ikke at det ikke er fint, jeg synes bare det er noe lite kreativt ved det. Nå skal ikke jeg si at det aldri kommer inn i huset her, for føles det rett så føles det rett. Og det er egentlig det viktigste- at det føles rett.
På veggen i biblioteket/lekekroken har jeg hengt fire pennetegninger signert Halvorsen. Disse har jeg tatt med hjemmefra og de har i alle år hengt i barndomshjemmet mitt. Det har tatt fem år med flytting av disse bildene fra hylle til hylle før jeg fant en egnet plass til de. Nå som de omsider er oppe skal de få henge der. Alle fire har motiver fra Bergen by, så i tillegg til å gi minner fra barndommen gir de også gode følelser for byen min. Nede ved den lille stolen har sønnen vår hengt opp et passfoto av seg selv. Hvorfor ikke? Det er hans krok:)
Og for dere som ikke har vært i Bergen. Det nederset bildet er av Paviljonen mellom Festplassen og Ole Bulls plass. Et must å besøke, spesielt når det blomstrer om våren og sommeren.
Mellom bildene har jeg hengt et postkort fra illums, bare fordi jeg liker det så godt, og innrammet i en gammel ramme har jeg i et kreativt øyeblikk prøvd meg på litt egenkomponert “kunst”. En liten miks av nytt, gammelt og gode vibber- noe som i grunnen oppsummerere måten jeg generelt liker å innrede på.
Kjempe fine 🙂
Fine motiv, Lekkert og behagelig å se på. Jeg er veldig enig med deg i at det må være en plan i hva som kommer opp på veggene, og hvordan. Endeløse fotosamlinger med skjeve rammer og hulter til bulter er det mest slitsomme jeg kan tenke meg.
Jeg elsker bypaviljongen, spesielt litt utpå sommeren når de har den utrolig frodige beplantningen rundt den! Da er det ett av de finest stedene i byen.
Så hyggelig med slike personlige bilder. Vi forsøker å finne noen gamle bilder av huset vårt, men det er vanskelig. Funnet noen fra smauet på digitalarkivet som vi kanskje skal bestille kopi av.
Og du, god påske! Ser ut som den starter bra her i byen i hvert fall.
De var bildene var veldig fine! og syntes de ble enda finere med en mening bak seg. Det syntes jeg generelt om interiør, at det blir enda finere dersom det er litt gammelt og kommer med en historie ^^
Henriette Celin: Det tar gjerne litt mer tid å innrede på denne måten men det blir mer personlig:)
Rita: Det er ofte at jeg bare stopper opp og tenker: har vi virkelig denne flotte plassen her midt i byn? Når det står i full blomst tar den rett og slett pusten fra meg.
For en god ide å finne bilder av eget hus! Er det bildesamlingen til Uib dere har letet? Der er det jo mye å hente.
Du ha en riktig fin påske du også! Det er så hyggelig at du fortsatt følger bloggen min og jeg blir like glad hver gang du legger igjen noen ord:)
tujanka: Jeg blir helt stresset av det, hehe. Om ting ikke henger i system eller gir noe mening er det mer forstyrrende enn hyggelig å ha det på veggen.
lisarorvik: Takk! Jeg er blitt veldig glad i de, spesielt siden jeg har vokst opp med de.
SV: Ja, det er sant. Men enig^^