Slik ser påskepynten ut hjemme hos oss. Den inneholder hverken egg, kyllinger eller noe gult men dette passer meg bedre. En slags hyllest til at våren er her!
Tulipanløker som jeg har fordelt rundt i glass- spør du meg er dette mer enn god nok påskepynt. At det er gjort på under 10 minutter å fikse er også en bonus.
På veggene rundt om i huset har vi alt fra fotografier, tegninger, litografier, plakater og akvareller. Jeg er kanskje i overkant “streng” til hva som får komme opp på veggene, men jeg føler det er et slags lerret som forteller hvem vi er. Det betyr ikke at bildene trenger å være kostbare eller fryktelig unike men de må gi meg noe (jeg sier meg fordi denne kampen har mannen min tapt, Liverpool-plakaten kommer ikke opp på veggen). Det kan være en assosiasjon til noe, som et godt minne, eller det kan ha en unik fargekomposisjon som gjør at jeg jubler litt inni meg hver gang jeg ser på det.
Jeg liker ikke så godt det som er massseprodusert eller som henger i alle hjem. Det betyr ikke at det ikke er fint, jeg synes bare det er noe lite kreativt ved det. Nå skal ikke jeg si at det aldri kommer inn i huset her, for føles det rett så føles det rett. Og det er egentlig det viktigste- at det føles rett.
På veggen i biblioteket/lekekroken har jeg hengt fire pennetegninger signert Halvorsen. Disse har jeg tatt med hjemmefra og de har i alle år hengt i barndomshjemmet mitt. Det har tatt fem år med flytting av disse bildene fra hylle til hylle før jeg fant en egnet plass til de. Nå som de omsider er oppe skal de få henge der. Alle fire har motiver fra Bergen by, så i tillegg til å gi minner fra barndommen gir de også gode følelser for byen min. Nede ved den lille stolen har sønnen vår hengt opp et passfoto av seg selv. Hvorfor ikke? Det er hans krok:)
Og for dere som ikke har vært i Bergen. Det nederset bildet er av Paviljonen mellom Festplassen og Ole Bulls plass. Et must å besøke, spesielt når det blomstrer om våren og sommeren.
Mellom bildene har jeg hengt et postkort fra illums, bare fordi jeg liker det så godt, og innrammet i en gammel ramme har jeg i et kreativt øyeblikk prøvd meg på litt egenkomponert “kunst”. En liten miks av nytt, gammelt og gode vibber- noe som i grunnen oppsummerere måten jeg generelt liker å innrede på.
Som alle andre i dette landet drømmer jeg om en daybed akkurat nå. En som kan stå i en stille krok hvor jeg kan ligge med kaffekoppen min og en god bok. Det er mulig det er de travle livene våre vi ønsker å finne en motvekt til. Det å kunne trekke seg bort fra jobb, forpliktelser, mas og tjas for bare en liten stund og ta livet heeelt med ro. Jeg gjør det gjerne i en av disse.
Poul Kjærholms klassiker. Need I say more? Perfeksjon!
Nyheten fra Handvârk. Denne elsker jeg!
Høstens nyhet fra Ikeas Sinnelig kolleksjon. Dus og delikat.
Daybed fra Vipp. Vipp kan tydeligvis mer enn å produsere baderomsartikler…
Indistruelt og vakkert fra House doctor.
Lungebetennelsen vil ikke helt slippe taket og med ordre fra legen om å ta noen rolig noen dager, gjør jeg nettopp det. Og mens jeg venter på å bli bedre muntrer jeg meg selv opp med friske blomster.
Selv om jeg jobber i en blomsterbutikk er jeg ikke så flink til å få tulipanene til å vare, men jeg har plukket med meg noen triks som jeg gjerne deler med dere. Når du får de hjem snitter du de og setter de i kaldt vann. Det viktigste trikset jeg har fått med meg er at du må holde strikken og papiret på en god stund etter du har satt de i vasen. Grunnen til det er at de skal stå slik å trekke vann og stramme seg opp og ikke bøye seg slik du gjerne har opplevd at tulipaner gjør.Videre er det viktig at tulipanene har nok vann, men ikke for mye. De drikker nemlig med hele stilken og har du for mye vann i vasen blomstrer de for fort. Fyll heller på med mer vann hver dag. Gjør du dette skal de i teorien holde lenge. Og om de skulle begynne å henge (slik mine har begynt å gjøre) så synes ikke jeg det gjør så mye heller. De er så vakre uansett.
Solen skinner inn vinduene for tiden og det er deilig å kjenne at det er så varmt at terrassedøren må settes på gløtt og en kan gå med bare føtter inne igjen. Jeg kjenner at jeg ønsker våren hjertelig velkommen, slik jeg kjenner det hvert år på denne tiden, og jeg sier takk og farvel til vinter og kalde netter. Jeg er klar for vår.
Hvis jeg skal komme med et blomstertips denne uken må det være liljekovall. De har dessverre ikke begynt å spire ute enda men det er mulig å få tak i de i enkelte blomsterbutikker. Altså- den lukten! For meg er det selve definisjonen på vår, og gamle barndomsminner strømmer på fra da mamma tok oss med i skogen for å plukke de. Og det finnes vel ikke mange andre blomster som er så delikalt som denne med ranke blader og yndige små blomster.
Er det noen som har lagt merke til at vi har en lekekrok i stuen? Da sønnen vår fylte tre år ble jeg tvunget til å omøblere (supert med parkeringshus, dukkehus og lekekjøkken i gave- men det tar jaggu plass!). Vi prøvde en stund å ha lekene på hemsen men resultatet ble at alt ble dratt ned hver eneste dag. Løsningen ble å plassere den mellom sofaen og den plassbygde bokhyllen i stuen og resultatet er at den er neste usynlig. Han har så masse leker så det at vi kan “gjemme” de gjør at stuen ser ryddig ut selv om det ser helt bomba ut bak der.
I kroken har han et bord og to stoler fra Ikea, og i de nederste hyllene i bokhyllen har han bøkene og lekene sine.
Do you see it? Hvis du ser godt etter ser du en grå kran til venstre bak puten i sofaen. Det er kranen på Ikea-kjøkkenet han har bak sofaen.
Disse kassene kjøpte jeg nylig hos Lagerhaus, i de er legoene sortert og jeg skjønner ikke hvordan vi har klart oss uten de. Legoen var all over the place. Stolen har jeg kjøpt på Finn. Den er fryktelig gammel, har nydelige detaljer i tre og skinn og selv om den ikke er ment som barnestol er den så lav og bitteliten at den passer perfekt som det.
Inni bokhyllen kan dere skimte en brannbil, en giraff og en brannbil. Og om du lurer på om det er så ryddig hver dag? Det er det ikke!:)
Jeg har lenge hatt en plan om å kombinere snittblomster med sukkulenter og da jeg fikk frie tøyler til å lage det jeg ville på onsdag (er det verdens beste jobb eller hva?), laget jeg disse dekorasjonene. Superkule blå-grønne eucalyptus og sukkulenter og crispy blomster i hvitt og rosa, i potter fra oohh. Alle av mine favoritter slått sammen i en. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er fornøyd!
Jeg lo kjempehøyt av reaksjonen til mannen min da han så hva jeg hadde gjort med bokhyllen vår. I løpet av sekunder gikk gjennom de tre fasene- benektelse “dette kan du ikke mene”, fortvilense “det er som å bo i twilight zone her inne” og aksept “men det ser fint ut”. Jeg kan for så vidt være enig i twilight referansen. Det er ikke akkurat praktisk. Med alle bøkene snudd feil vei kommer vi aldri til å finne en bok igjen. Men fint er det:)
Jeg så tidlig for meg hvordan jeg ønsket at badet vårt skulle se ut. I ukesvis var detaljer det siste jeg tenkte på hver kveld og det første jeg googlet om morgenen.
En ting jeg var helt bestemt på at jeg skulle ha, var en planke på badekaret til å ha såper og pynt. Er dere klar over hvor vanskelig det er å få tak i en slik? Jeg trålet bruktbutikker og gjenbruksstasjoner, jeg snoket i gamle ruiner (finnes ikke så mange av de heller kan jeg fortelle dere) og jeg vurderte x-antall skjærefjøler, men ingen var lang nok eller hadde den rette looken.
I julen, da vi hogget juletre, hadde vi lunch foran en gammel løe- og der blandt skrot og verktøy åpenbarte den seg. Løegulvet var helt perfekt! Heldigvis har jeg en mann som er vant til mine innfall så da jeg spurte om jeg kunne få en bit, satt han i gang med å bryte opp gulvet for meg. Etter å ha vasket og pusset det, dukket det vakreste treverk opp. Og det faktum at den kommer med sjel fra gårdsdriften til min manns slektninger gjør den både vakker og spesiell.
Jeg innrømmer gjerne at den ikke har så mye annen funksjon enn dekor, men den bidrar til litt spa-feeling og det er funksjon mer enn god nok for meg.
I høst fortalte jeg dere om en plakat som jeg har prøvd å få tak i i årevis. Det gikk ikke ikke lange tiden før en trofast leser hadde funnet ut hvor den kunne oppdrives og fortalte meg om det. I følge henne kostet det henne ytterst lite men for meg betød det så mye! Jeg ble så rørt over at det går an å være så snill. Jeg bestilte plakaten det sekundet jeg fikk vite om den og jeg ble helt bergtatt fra det øyeblikket den ble hengt opp på den blå veggen.
Dette er en møbelplakat fra tidlig 80-tall av Poul Kjærholms loungstol og jeg elsker den dristige rødfargen som går fra rødoransje til dyp rødrosa. Så jeg vil bare takke denne snille leseren! Den gir meg glede hver eneste dag:)
