Selv om jeg ser behovet for oppussing fra tid til annen er jeg veldig svak for gjennomførte arkitekttegnede hus fra 60- og 70-tallet (jeg bor selv i et). Dette huset ligger ute for salg i Bergen og det er ikke gjort noe med det siden det var nytt i 1968. Det er sjelden at noen er så tro mot sin egen stil som i dette huset. Stilen er nøktern og funksjonell og det er tydelig at detaljene er gjennomtenkte.
Flere av møblene og lampene er i dag designklassikere. Som den orange flowerpot-lampen, luxo-arbeidslampe, PH-lampene og siesta lenestolene.
Det er nesten litt trist å tenke på at noen skal kjøpe det og male alle vegger hvite. Jeg sier ikke at jeg ikke ville gjort det selv, treverk gulnes med tiden og behov og bruk forandrer seg. Men det er nesten som å fjerne en bit interiørhistorie…
Hemsen har jeg faktisk ikke vist dere før. Av den enkle grunn: her er det som regel rotete. Da vi var på visning og jeg så dette rommet første gangen var jeg solgt. Det er så koselig her oppe og fra enden av rommet kan man se ned til stuen. Koselig og intimt her oppe, stort og luftig der nede:)
Den gule Luxo-lampen i vinduet fant jeg på en Fretex-butikk i vinter, puffen i forgrunnen har jeg laget selv etter oppskrift fra Pickles.
Jeg la inn dette bildet i bloggarkivet sist uke. Jeg tenke jeg skulle vise at litt av teracotta-trenden har kommet inn her i huset også. Etter to dager borte i helgen kom jeg tilbake til noen tørre kvaster. Disse tåler tydeligvis ikke å stå i solsteiken. Men jeg klager ikke. Jeg ofrer gjerne et par planter for den deilige solen vi har hatt i helgen.
Verdens søteste barndomsvenninner inviterte meg med på hotell-weekend på Ullensvang fjordhotell. Jeg kan ikke beskrive hvor herlig det var å duppe i bassenget (utendørs!) med solstråler i nakken og utsikt mot fjorden og Folgefonna. Rett og slett terapi for sjelen.
Håper alle har hatt en god helg! Jeg er veldig glad for at dere titter innom:)
Tidligere i uken bestilte jeg dette bildet hjem. I stort format:) Bildet er av interiøret på Forum kino i Bergen. Universitetet i Bergen har en stor billedsamling som er åpen for alle. Mange av bildene er av god kvalitet og kan dermed bestilles i både store og små format. Hvis du vil kan du søke i samlingen her.
Her er et lite reisetips (eller bryllupstips) om noen har tenkt seg til Roma i løpet av året.
Da vi giftet oss i Roma i høst var jeg opptatt av at stedet vi skulle bo på ga den riktige atmosfæren. Grand hotel Plaza var rett og slett perfekt. Her snakker vi fløyel, marmor, gull, takmalerier og pompøse detaljer. Det skal sies at det er dyrt å bo der (det er det for øvrig i Roma generelt) og det er litt slitt. Det at det er slitt mener jeg bidro til atmosfæren. Vi var i Roma og ville ha historie, ikke Raddison Sas. I tillegg skjønte jeg på gjestene våre at rommene var ganske små. Det vet jeg ingenting om. Vi flottet oss i junior suiten. Den var ikke liten:)
Hotellet ble oppført i 1837 og er siden bygd om og pusset opp flere ganger. I siste halvdel av 1800-tallet var hotellet populær blant aristokrater, ambassadører, kunstnere og politikere. I den seinere tid har hotellet vært populær som filmsett til filmer som blant annet “Oceans 12” med Brad Pitt and George Clooney og “Gangs of New York” av Martin Scorsese.
Når jeg ser disse bildene så vil jeg tilbake… Rett og slett et magisk hotell. Det er mulig mine minner fra denne turen er litt farget av omstendighetene (når du har gått ned marmortrappen i brudekjole med løveskulpturen i enden- da er man ikke objektiv lenger) men det er absolutt en plass jeg vil tilbake til.
Litt impulsivt solgte jeg begge stålampene vi hadde i stuen for et par uker siden. Nå sitter vi i halvmørket hver kveld. Som en midlertdig løsning har vi hengt opp Le Klint lampen som skal henges i taket i kjellerstuen. Lyset fra den er ikke helt optimalt så vi er på leting etter noe annet men egentlig synes jeg den ser ganske kul ut der den henger som en diger sol på veggen. Hva synes dere?
Etter en tur på Berletaburetten (interiørbutikk i Bergen) går jeg rundt og tenker på Charles & Ray Eames sin fugl. Så enkel og så fin. Jeg er en sucker for gode designklassikere fra 60 og 70- tallet og denne er en av de.
For litt siden innså jeg at det var blitt litt for fullt hos oss. Og da mener jeg med ting og tang som vi ikke brukte men som jeg ikke har hatt hjerte til å kvitte meg med. De siste ukene har jeg solgt unna flere lamper og lenestoler (vi snakker flertall) på finn. Da de forsvant ut av huset var det egentlig med lettet hjerte. Fine ting fikk nye hjem.
Jeg liker runddansen som Finn byr opp til:) Nå har tiden kommet til de små tingene. Disse hadde jeg med meg i flyttelasset da jeg ble sammen med kjæresten min. De har aldri blitt pakket opp. Med skapene fulle har vi rett og slett ikke plass. Det er på tide at de får et nytt hjem.
Hurra! Dette kommer snart opp på vår vegg! Fargeserigrafi av Gunnar.S.Gundersen.
Gundersen har en veldig særegen stil som treffer meg hver gang. Stramt, fargesterkt og gode komposisjoner. Hvis du vil lese mer om han kan du gjøre det her.
