Ukene har bare flydd avgårde den siste tiden. Det virker som dagene er over før vi har kommet skikkelig i gang og hver dag tenker jeg at bloggen har blitt glemt nok en gang. Jeg befinner meg langt inni babyboblen og denne gangen nyter jeg det skikkelig. Jeg er ikke så opptatt av å ha huset på stell eller være flinkismamma. Småen er fornøyd så lenge han får kos og ligge på armen. Og nettopp det får han lov til så mye han vil. Jeg vet nemlig at denne tiden er så kort. Så får jeg ikke satt på en vask eller gått på butikken. Eller gått på lunsjbesøk, ta den treningsøkten eller ha middagen klar til resten av familien kommer hjem. Småen og jeg vi prioriterer nemlig kos og late dager.

Og så har småen en veldig snill pappa som lot meg reise et par dager på venninnetur til Venezia. Et etterlengtet møte med en venninne som bor så altfor langt unna. Og selv om reisefølge ble syk undersveis rakk vi noen helt spesielle opplevelser på Venezia vis, som pub til pub med tapas og vin, båttur på kanalene og moderne kunst i den fantastiske samlingen til Gugenheim. Jeg vil tilbake.  

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

November er allerede her og desember og januar som virket så uendelig lenge til, nærmer seg med stormskritt. Hyttedrømmen er i ferd med å bli noe mer enn en drøm og tanken på at den kan være reist i løpet av våren er nesten ikke til å tro. Plantegningene justeres centimeter for centimeter. Ekstra plass på soverommet eller ekstra plass på kjøkkenet? Store vinduer eller enda større vinduer? Vi er faktisk nede på et sånt nivå at vi vet hvor knaggen til arbeidstøyet til mannen skal henge. Og han har trosset både vær, vind og mørke kvelder dette året og prioritert hardt arbeid fremfor late helger. Det er lenge siden jeg har vært på tomten men jeg vet at grunnen blir bygget bit for bit. Vi har holdt litt igjen med å starte å glede oss men nå må det vel snart være lov?:) 

Takk for at du titter innom!