Så var han her endelig, han som gjorde meg så uendelig dårlig i ni måneder, og som fikk meg til å glemme det hele fra det øyeblikket han kom ut. Jeg hadde glemt hvor mye jeg elsker denne første tiden, når alt dreier seg om kos og nærhet. Hud mot hud, hjerte mot hjerte, undrende blikk og deilige lukter. Jeg kjenner at jeg er helt fortapt i denne lille bylten, nyforelsket i mannen min som deler denne fantastiske opplevelsen med meg og så uendelig stolt og rørt over 5-åringen som koser, klemmer og synger til sin nye lillebror. Jeg vet at det blir travlere tider etter hvert når hverdagen og rutinene innhenter oss men enn så lenge så nyter jeg denne fine og lykkelige tiden sammen med mine fineste. At det går an å være så heldig…
2 kommentarer
Jaaaaaa! At det går ann
! Gratulerer til heile gjengen! Kos dokke i boblen 
Han e jo supersøt 
Kristine: tusen takk! Han er bare så god. Helt forelsket ??