Når en er på besøk hos en landskaparkitekt som har designet sin egen hage er det bare å la seg inspirere.
I bedene er ulike sorter plantet tett i tett. Tanken er at bedene skal være frodige gjennom hele sesongen og siden plantene står så tett slipper ikke ugresset like lett til.
Foran inngangspartiet står stråplanter inntil den røde teglsteinen.
Da hun ikke fant en slik blomsterpotte som hun var ute etter designet hun sin egen og fikk den produsert i kobber hos et lokalt verksted. En sånn vil jeg også ha!
Denne benken har hun designet sammen med sin mann. Han bygde benken og hun sydde puter.
Potter fra Elho
5 kommentarer
De blomsterkassene var utrolig fine! Liker materialer som bare blir finere ved bruk. Vi diskuterte personlige hejm for en tid tilbake. På lørdag var jeg hjemme hos noen venner av meg, og jeg ble rett og slett ganske overrasket over hvordan de hadde det. Det var INGENTING personlig i det hjemmet. Helt nytt hus, hvite vegger og hvitoljet eikegulv. En grå kontrastvegg. Grå ikea-sofa og grått gulvteppe. Pudderrosa (forøvrig det eneste fargeinnslaget utenom grått, sort og hvitt) og grå Hay-puter, og et par ferm-living-puter. Muuto stacked hyller med Kahler lysestaker (de som ser ut som trær) Kahler lyshus og Hay bokser stablet pent oppå hverandre (jeg trodde ikke det var noe folk faktisk gjorde…). Vitra hyller med Bojesen-ape og architect-made fugler. Enda flere Kahler-lyshus på gulvet. Cubus lysestake. Playtype bilder. Mixrack magasinstativ fyllt med interiørblader. Eames-stoler som spisestuestoler. Happylights i en vinduskarm. Muuto-knagger på toalettet. Omaggio- og Ferm living krukker på kjøkkenbenken. Salt og pepperkverner fra Menu. Selvfølgelig Ferm living wallstickers og pastellfarget Hay-teppe på barnerommet. Og Omaggio vaser over alt. Tror jeg talte 10 slike vaser. Alle interiørblogg-klisjeene samlet i ett hus, var mitt inntrykk. Jeg trodde virkelig ikke folk faktisk levde sånn. (og jeg innser at jeg kan navnet på alt for mange av disse tingene…) Men ingenting fra året han bodde i Malawi, ikke noe fra da han jobbet som snowboardinstruktør i Alpene, ingen ting som så ut som det ikke var kjøpt i interiøravdelingen på Illums det siste året.
Rita: De blomsterkassene er helt rå! Skikkelig misunnelig:)
Hjemmet du beskriver høres absolutt fint ut! Men jeg skjønner godt hva du mener. Jeg har tenkt mye på det samme den siste tiden. Rett og slett fordi jeg synes dette med personlig interiør er vanskelig. De siste årene er “alle” blitt opptatt av interiør og det er ingenting som er unikt lengre fordi alle vet om tingene og alle vil ha de. Ikke minst har alle råd til å kjøpe dyre detaljer til hjemmet og de blir daglig smurt ut over blogger, instagram og interiørblader. For noen år siden husker jeg at jeg så et hjem på en blogg hvor de hadde to blå flowerpoter i taket, en Kay Bojesen ape i bokhylla og tre architect made fugler på skjenken og jeg tenke: for et personlig og fint hjem. Disse tingen var ikke i alle hjem og for meg ble det noe fint. Etter hvert fikk jeg både apen og flere fugler og selv om de er fine kjenner jeg litt på skuffelsen over hvor lite unik de er… Da jeg hadde med meg apen hjem fra butikken var jeg helt i hundre, nå er det mer: “der er du, som jeg har sett tusen ganger før.”
Jeg føler nå at et personlig interiør blir en jakt etter noe annerledes, ikke nødvendigvis fordi man synes det er finest, for de fineste tingene er oppbrukt. Jeg er av og til innom andre interiørblogger og registrerer at de har bygd sine egne ting (som ikke nødvendigvis er så godt utført) og jeg sitter igjen med følelsen av at de forsøker å gjøre noe annerledes, ikke fordi det er penere men fordi de vil gjøre noe nytt. Jeg vet ikke om jeg liker det heller. Jeg kjenner at jeg mister litt av interiørgleden nettopp pga dette og det er kjedelig…
joda, det var fint der, men så utrolig kjedelig. Alt var helt nytt og ingenting som gjenspeilet de to menneskene som bor der. Det var visst noen få bilder oppe i tredje etasjen. Ellers var det ingenting. Ingen personlige bilder, ingen bøker, ingen gjenstander som så ut som de var eldre enn ett år. Og det var det som gjorde at jeg syns det var lite personlig. Ingenting som ikke kunne kjøpes i interiøravdelingen på Illums. Mange av tingene var jo fine nok i seg selv, men sammen ble det for mye. Det er jo stor forskjell på å ha noen slike ting, og det å ha bare det… For meg ble det upersonlig og historieløst. Det var som om de begge to hadde ramlet ned fra himmelen for ett år siden, helt uten en fortid. Vanligvis så samler man jo opp gjenstander i løpet av livet, og det er kombinasjonen av dette og noe nytt som gjør det til et personlig hjem syns jeg.
Rita: Enig. For selv om man har noen like ting som naboen, er det sammensetningen av nye, gamle og unike ting som gir personlige hjem.
Vi får håper at dine venner bare ikke har bodd seg inn ennå og at de roter frem noen ting fra boden etter hvert. Kanskje det er det som er faren ved at vi har råd til å kjøpe alt nytt? De gamle, koselige tingene blir ryddet bort og vi blir fristet til å lage stuen om til en katalogside fra illums?
Ja, la oss håpe, Og jeg tror du har veldig rett. Det er jo fristende med alle de nye, fine tingene man ønsker seg…