Da vi flyttet inn i huset for 5 år siden var jeg sikker på at vi bare kom til å møblere en gang. Jeg vet ikke hva  jeg tenkte på. De første gangen jeg ommøblerte var det fordi jeg ville ha en forandring, de andre gangene fordi en liten knott inntok huset. Plutselig var huset fullt av babymøbler og babystæsj (helt hinsides mye stæsj) . Etter en stund vokste knotten til en ett-åring som kunne bevege på seg. Da røk alle orkideene jeg hadde i vinduskarmen. Og det var ingen som hadde fortalt meg at fredsliljen var giftig så den ENORME planten vi hadde i stuen, som jeg hadde pleiet og gjødslet og fått til å bli stor over flere år, ble regelrett kastet på dør. Deretter trengte han en plass å leke og det som til da hadde vært min lille hule på hemsen ble lekerom. Huset er i konstant forandring ettersom han vokser og det er bare å akseptere det først som sist og tilpasse seg deretter. Det betyr ikke at interiøret trenger å bli dårligere- bare annerledes:)

Huset har fylt seg opp over årene og akkurat nå har jeg jeg kvittet meg med noen ting som vi strengt tatt ikke trengte. Planen er: mye skal ut, noen få ting skal inn. Hva det blir vet jeg ikke ennå, men dette er noe av det jeg drømmer om akkurat nå: