Hvordan få tven til å forsvinne i interiøret

Jeg innrømmer at tven er en stor del av livet vårt. Vi eeeelsker å se serier, sci fi- action- og superhelt filmer og når jeg er helt alene da har jeg mine guilty pleasures. Jeg kan min Kardashian for å si det sånn. Så om jeg vil det eller ei så er tven viktig i hjemmet og interiøret. Vi har hatt flere løsninger som jeg har gremmes over, der tven og store høytalere har vært midtpunktet i stua, og først nå har jeg landet på en løsning som jeg kan leve med. Jeg har nemlig fått det til å forsvinne. Eller i alle fall nesten. Det første vi gjorde var å bytte ut et enormt tv-møbel med en kul 60-talls skjenk i teak. Her har vi gjemt bort kabler, ledninger, kamerautstyr og dvder (som strengt tatt burde vært flyttet ned i boden). Det er bare å lukke dørene så er det borte. Det andre vi gjorde var å male veggen bak tven. Med en svart vegg forsvant nesten tven, høytalerne og dekoderen. Eller de blir i alle fall ikke så fremtredende lengre. Det er som natt og dag mot den hvite veggen vi hadde før. Et aldri så lite triks der altså om du er like glad i tven som meg men ikke fullt så glad i å vise den frem.

 

 

4 kommentarer
    1. Jeg ville bare blitt sittende og stirre på lampen, jeg. Jeg har min stående ved siden av mac’en som vi bruker til å se på nettv, og jeg ser nesten like mye på lampen som på seriene…. 😉
      TV på hytten? Hva skal du med det, der skal du jo bare ligge i badekaret og se på utsikten…
      Tegningene så veldig fine ut, forresten. Gøy å se at den tar form!

    2. Rita: Må innrømme at jeg titter litt på lampen også når det på tven ikke er like spennende.

      Vi var innom tanken om å ikke ha tv på hytta (jeg er jo vant til det fra hytta på fjellet) men vi kom frem til at her kommer vi til å være i flere uker i strekk og da er det hyggelig med en film eller to også. Men jeg håper at vi ikke blir like limt til skjermen som vi ofte blir her hjemme. Jeg vil jo helst spille brettspill og drikke rødvin mens vi løser verdensproblemer.

      Og takk skal du ha! Er kjempespennende med alle disse små stegene vi tar hele tiden. Og så må jeg le litt av mannen som alltid er den prakisk mens jeg har gått rundt og drømt om upraktiske og nydelige detaljer til hytta. I går snudde han helt. Han innså plutselig hvor kul hytta hadde blitt uten takutstikk og ville gjøre research for hvordan vi kunne få det til. Enden på visa var at jeg måtte være den fornuftige og argumentere med vær og vind og vedlikehold for at takutstikk, det må vi ha! Å være to oppi noe sånt er veldig fint fordi vi utfyller hverandre, men jeg tror aldri vi vil ha fokus på de samme tingene til samme tid:)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg